Vi er en liten familie på tre personer, pappa Arnfinn, mamma Linda, og datter Anita. Stedet vi har slått røtter er i Blaker, Sørum, Akershus,der vi har et koselig hus som erpreget av hunder. Familien har stort sett alltid bestått av hund. Den første hunden var Rex, som var en kullsvart labrador. Etter det kom enda en labrador med navnet King. Anita vokste opp med King ved sin side, og han levde et godt og langt liv sammen med oss. I mai 2003 ble handessverre avlivd pga. kreft, og det var veldig tungt for oss alle. Vi hadde ingen planer om flere hunder, men forsto fort at vi ikke klarte oss uten. Vi så lenge på rasen Tibetansk Spaniel, og det endte til slutt med at vi dro til Wenche Evensen, kennel Aludi, i Kvelde. Wenche var utrolig herlig mot oss, og vi følte oss veldig hjemme hos henne, og ting ble ikke verre da vi så de fem små tibbe-valpene. På slutten av dagen bestemte vi oss for at den lille gutten Aron-Santo skulle flytte til oss. I juni 2005 kom endelig den lille klompen hjem til Blaker.

Utstilling har blitt en stor del av livet vårt, noe som egentlig er veldig snodig. Wenche spurte om vi kunne stille ut Santo en gang, slik at vi kunne få en kritikk på han. Vi sa ja til det, og dro uvitende på valpeshow i Letohallen. At vi har fortsatt med utstilling er et stort mysterium, for det gikk ikke veldig bra på den utstillingen. Det var den ene turen som gjorde utslag, og etter det har det bare blitt flere og flere. På fritiden er vi så ofte som mulig på hytten vår på Rømskog. I tillegg har vi en bobil som alle sammen drar rundt på turer i. Alt fra utstillinger til utenlandsturer. Vi har vært på tur til Nordkapp i den, og vi har vært på tur i Danmark. Bobillivet passer perfekt for oss, både mennesker og dyr. Hver vinter gleder vi oss til at bobilsesongen skal starte igjen, slik at vi kan dra rundt på utstillinger. Dette er en hobby hele familien elsker, og som vi deler sammen.

ANLIAR:
Etter at vi fikk flere tibber i hus, kom temaet valper og kennel opp. Vi startet å snakke om hva vårt eventuelle kennelnavn skulle være. Mange ønsker ble tatt i betraktning, men smaken falt spesielt for to stk. Det ene navnet var ANLIAR: AN - Anita, LI - Linda, AR - Arnfinn. Vi sendte inn brev til NKK og søkte. 15.11.06 fikk vi brev fra NKK om at kennelnavnet var godkjent.

For oss er hund livet, og det er viktig at hundene har det bra hele tiden. Helse og trivsel er noe vi setter høyt. Alle tibbene vi har er sunde og friske, og de viser alle tydelige tegn på at de har det bra. Mange hunder ser på utstilling med frykt, men det er ikke noe problem med våre. Helt fra de er små, trener vi på at utstilling skal være gøy. Hundene våre elsker å være på utstilling, og de er stolte i ringen. Vi leiter etter sunde og friske hunder for å avle frem våre egne linjer. Dårlige bein, ille gemytt, øyeproblemer osv. er noe vi styrer langt unna. Vi har et klart syn på hvordan vår perfekte tibbe skal være, og noen av hundene vi har nå er et flott grunnlag for våre drømme-linjer.